fredag 19. desember 2008

2 dager etter....

Jeg har grått så mye de siste dagene, at jeg har snart ikke tårer igjen.

Dette er nesten verre enn å miste et menneske.

Veterinæren diskuterte CT-bildet av Sam's hode med Veterinærhøyskolen igjen, og man kan se at det er et område med noe fortetning som ikke var normalt.
Jeg tror det må ha vært en svulst som har vokst, og at Prednisolonen har virket dempende, inntil den ble så stor at Sam hele tiden måtte gå på max dose.
Da hadde han ikke mer å gå på, for høyere dose kunne han ikke ha.
Veterinærene sa også at dette ikke var usansynlig.
Og uansett hadde det ikke vært noe de kunne gjøre for å hjelpe Sam.


I have cried so much in the last few days,
that there is no tears remaining.

This is almost worse than losing a human beeing.

My veterinarian discussed the CT picture of Sam's head with a female vet on the Veterinary School, and they could see that it was an area with tighter tissue that was not normal.
I think it must have been a tumor that has grown, and Prednisone has had a calming effect, until it was so great that Sam had to go all the time on the max dose.
Then, he had no more to go on, he could not have higher dose.
The vet did not exclude this.
They could not in any way do more to help Sam.

4 kommentarer:

Anita sa...

Ja livet er urettferdig Lilleba. Skjønner godt at du savner den gode gutten din. Klem fra Anita

lilleba sa...

Takk, Anita.
Ja, en føler seg tom, etter det som har hendt...

Anonym sa...

Dette var sørgelige nyheter.
Jeg vil alltid huske engelen Sam.

lilleba sa...

Takk, Norfrid !
Han VAR en engel....